TRE UKERS VALGKAMPDEKNING I "McCAIN-LAND"
"Frilansjournalistene Christian Juel Jørgensen og Henrik Pryser Libell dekket presidentvalget i USA for Vårt Land, Wasabladet i Finland og flere fagblader. De reiste i tre uker fra Washington DC til North Dakota for å danne seg et inntrykk av hva amerikanerne stemte. Det startet som en vanlig roadtrip med en solid leiebil og billig amerikanske bensin, men ble til en polistisk reise i et historisk valg"
ZINE Travel Magasin, jan. 2009
Vi dekket "Obama-valgkampen" i 2008 - fra USAs "McCain-land". Oppdragsgivere var Vårt Land og finske Wasa-bladet. Vårt valgkamp-dekningskonsept var å slå oss ned i tilfeldig valgt småby i Minnesota - en "smallville". Målet var å finne et sånt sted vi så for oss Supermann kunne vokst opp på. Vi valgte Parkers Prairie, Minnesota. Population: 1030. Vi ble en uke og intervjuet vel 50 personer.
Hver dag i en uke før valget trykket vi en sak med : et mini-portrett av en velger, et valgkamptema (f eks. våpen eller utdanning) slik det artet seg i Parkers Prairie, fakta om hvor McCain og Obama stod på dette emnet og "Fire på gata" om emnet.
Reisebloggen: www.parkersprairie.no
ROADTRIP I OBAMANIA
En reise i USA i ukene før det amerikanske presidentvalget var som en reise i to forskjellige land. Et som skulle stemme på Obama og et som skulle stemme på McCain.
Av Christian Juel Jørgensen og Henrik Pryser Libell (i ZINE, januar 2009)
– Folk frykter Obama vil innføre restriksjoner på våpen, så de hamstrer våpen nå, forteller åpenbutikk-eierne Bernie Shea og Tom House på Shooting Sports Outlet i Parkers Prairie. Parkers Praire teller 1030 innbygger, og ligger på prærien i det vestre Minnesota, i hjørnet opp mot Nord-Dakota. Her er det i snitt åtte våpen per innbygger og årlig selger de Shooting Sport rundt 1300 nye. Tallet inkluderer pistoler, rifler og gevær, - mest til jakt, endel til samling.
Parkers er et sånt sted vi har kjørt to tusen kilometer fra Washington DC, halve USA på tvers, for å finne. Et sånt sted hvor McCain helt sikkert ville vinne. I Washington stemmer 92% Obama og drikker kaffe latte, men i småbyen Parkers Prairie er det knapt et Obama-skilt å se på plenene til folks hus. Palin og McCain-skiltene derimot står på rekke og rad, og kirkene også. McCain-land er på landsbygda. Obama-land er i byen.Og det var McCain-land vi var mest nysjerrige på, så vi bosatte oss en valg-kampuke i Parkers Prarie.
Bush-land
Ved forrige valg fikk Bush 61% av stemmene i Parkes Praire. Plassen har vært konservativ siden den statlige ansatte landoppmåleren Parker kom hit en gang på 1880-tallet og ga stedet sitt navn. "Parkers", som lokale kaller plassen, er et sånt sted der kaffen er svart, og påfyllet gratis. Et sted som ser ut som Superman og Bruce Springsteen kunne vokst opp der, samme Louise Lane og Homecoming queen. Der det er mais så langt øyet ser, låvefest hver lørdag og bensinprisen som avgjør hvordan folk lever.
Disse plassene finner du etter byskiltene til navn som Parkers Prairie, Fargo, Berta, og Mesopothamia. De er plasser der alle går i kirken på søndag, eller i det minste må finne på gode unnskyldninger hvis de ikke gjør det.
Fly-over-land
På vår ferd hit over Route 80 har vi telt fler kirker fra veien enn bensinstasjoner. Enda vi har sett mange bensinstasjoner. "Flyoverland" kaller kyst-amerikanerne dette. USAs merkelige midte, dekket av flate landskaper og brede motorveier og nummererte avkjørsler som leder enten til en by eller en av landeveiens "mega-rasteplasser", med Starbucks, Wendy Burger og Holiday Inn. Det hender vi stopper på en slik en for å slå av en prat med den jevne fastfood-amerikaneren om krig, fred og politikk. Det er høst i trærne langs ruta og det er valgkamp i USA. I sør skifter skogene farge nå, fra grønn til rød og gul. I nord faller løvene av trærne. Vi kjører milevis hver dag og hvis det var Europa, ville vi muligens passert minst 15 land på samme strekket.
Obama-land
Det eneste "Obama-landet" vi passerer er Cleveland og Chicago, to byer med skyskrapere. Chicago er Obamas hjemby. Vi oppsøker baptistkirken hans i ghettodelen, på 95te gate. Det er gudstjeneste der, og vi våger oss inn. De synger høyt og holder hverandre i hendene og danner en sirkel rundt hele kirkegulvet. Vi er de eneste hvite. Og de hjelper oss å prise Herren og velsigner ferden videre. En time senere blir vi skvist ut av en semi-truck på motorveien og nesten most, og bakerste bildører flerres opp.
Misjonærene
I en ny leiebil fortsetter vi fra Chicago gjennom mer "flyover"-land; det er rekkehus og bondegårder, motorveier og bensinstasjoner. Og kirker.
På dashbordet står en Obamafigur og en GPS. Når GPS-en ticker to hundre europeiske mil sier den: "You are ariving at your destination". Parkers Praire.
Men før vi kan finne bysentrum, finner vi Esthers Lutheran Church. Den er folketom, og står alene på en øde prærie og troner. Kirkeporten er stengt. På innsiden står: "You are now entering your mission field".
Svenskekirken
På kirkegården ligger -son-ene tett i tett. Gravstøttene her heter Parrson, Hansson, Pearson, Ohlson, Arvidsson og så videre. Her kommer svenskene fra Parkers Prairie for å dø. Tyskerne har sitt eget sted, - katolikkene også. Muslimer, buddhister og hindiuer finnes ikke her, og alle går i kirke på søndag. Vi ankommer en lørdag, men det er lørdagsandakt da også.
I den "tyske" kirken, Immanuel Lutheran Church, er det usedvanlig høyt under taket, og ingen sang, sånn som på Obamas kirke. Men også her blir vi bedt for, og tenker det er bra vi ikke skal kjøre videre. Istedet får vi kirkekaffe og treffer Mark Holz, førstegangvelger. Han skal stemme Obama sier han, selv om, tror han, Obama er muslim. (Obama er baptistisk kristen, red. )
Slaverihevn
Mary Jane Blazely i i Breckenrigde, to timer nord for Parkers, vet godt at Obama ikke er muslim, men bekymrer seg for at han skal hevne seg på slaveriet.Selv er hun filipiner.
Bilmekanikeren Joel Wilke på Dicks Standard Oil er også bekymret for det med hudfargen. Han tror det er på tide med forandring, men vet ikke om amerikanerne er klare for så mye forandring på en gang.
– Nå får vi se hvor rasistiske vi egentlig er. Jeg er svært usikker på at USA kan stemme inn en svart mann. Men mye er jo annerledes, så, resonnerer han.
Cheerleader og deltids-burger-selger på SuperBurger, Ashley Rubner, derimot, har en konklusjon, selv om hun bare er 17 år og ikke kan stemme;
– USA blir aldri klar for en svart president, sier hun.
Martin Luther King
For Walter Mondale er slike tanker et ekko fra USAs gamle dager. Den tidligere visepresidenten er nå 85 år og litt krokrygget når han tar imot oss på sitt møterom i 15.etasje, i strikkejakke og dressbukser. Han ble aktiv i politikk i 1949 og husker godt Martin Luther Kings borgerettighetsbevegelse.
– Det var brutalt, raseskillet. Og det hendte i vår levetid, sier han. Han har brukt livet sitt på å bekjempe den, og annen urettferdighet, sier han.
Derfor var han stolt da den første tv-debatten i årets kamp åpnet i september, og den ene kandidaten var halvt svart. Mondale drev kampanje mot Reagan i 1984, men tapte. Tapet til tross tror han det å komme seg ut blant folk og snakke med dem, ansikt til ansikt, er noe av det beste en kandidat kan gjøre.
– Obama har vært flink til å komme seg ut blant folk, synes Mondale.
Internettet vant valget
Men han kunne ikke prate med 300 millioner velgere ansikt-til-ansikt. Løsningen ble internett.
– Internettets styrke har republikanerne slett ikke vært beredt på, mener politisk kommentator Garrett Graff, forfatter av boken "My first campaign", redaktør for magasinet Washingtonian, underviser på Georgetown University, og kampanje-kommentator for BBC og New York Times
– Republikanerne har sittet så lenge og trygt i det hvite hus at det har forsømt å utvikle seg kampanje-messig på internett, sier han.
I 2004 var sms nesten ukjent for den jevne amerikaner og nettstedet You Tube fantes ikke. I 2004 vant Bush. Fire år senere endret Barack Obama og hans medspillere totalt forandret spillereglerne for hvordan en presidentkandidat fører og vinner en valgkamp; gjennom effektiv bruk av nettet, sosiale verktøy og mobiltelefoner.
You Tube
www.barackobama.com gjorde det mulig å lage en "direkte kanal" til tre millioner velgere og aktivister. Da Obama annonserte sin visepreident, Joe Biden, kom ikke nyheten ekslusivt på CNN eller i New York Times først. Først kom den på sms til tre millioner Obama-sympatisører.
Som andre eksempler på internett-kampanje nevner han Garrett Graff fra blogger til humor-klipp på you tube, som Obama-girl-filmen, til spredning av rykter via email, blant annet om Obamas påståtte muslimske tro. Mange mennesker fulgte valgdebattene på nettet, mange hadde mikro-blogger, - twitter var blant sidene som eksploderte i bruk - og millioner så reklamefilmer og kampanjefilmer online. Selv om onlinevideoer fantes på begge sider av McCain og Obama, vant Obamas lei "mest" på bruken av nettet. Og det var ikke bare korte klipp som gjaldt.
Mp3-taler
– Rasetalen til Obama er hørt av 8 millioner mennesker som har lastet den ned på nettet, enda den er 37 minutter lang!, sier Graff til Zine.
Han får støtte av andre kommentatorer i internetts seier i 2008. Blant annet sa Andrew Rasiej, som redigerer bloggen "Techpresident" til BBC at YouTube har endret det politiske landskapet i USA;
– Budskapet styret ikke lenger av partiene alene. Publikum kan spre en medie-enhet raskere på 15 minutter enn vanlig media klarer på 24 timer.
Nye stater for Demokratene
Denne kampanjens styrke og intensitet, en sittende president som sjelden har vært mer upopulær enn noen president noen gang og på toppen av dette en bankkrise, gjorde at Obama kunne sikre seieren.
I 2000 stod kampen mellom Bush og Gore til slutt bare om Florida. I 2004 var den nesten like knapp mellom Kerry og Bush. Men i 2008 konkurrerete Obama-kampanjen i stater som "normalt" Demokratene aldri kunne konkurrere i, - ikke siden Kennedy.
Obama rikest
En viktig forklaring var også pengene. Obama takket nei til offentlig støtte allerede på våren, og satser istedet på innsamlingen. Småpenger over internett - en måte aldri tidligere brukt - skaffet ham over 4 milliarder kroner til PR. Mot McCains vel en halv milliard. Obama satte opp kontorer i stater som i 2004 og 2000 ikke en gang hadde hatt et kampanjekontor.
Over t.v. : Intervju med Walter Mondale.
Virginia tippet
Likens måtte McCain forsvarte flertall i stater som vanligvis var solide repbublikanske stater, som Ohio og - mest nederlag - sin egen hjemstat, Nevada. Selv om Obama ikke fikk det "komplette valgskredet" han hadde håpet på, feiet så og si Demokratene over USA valgnatten. Det startet med 75% til Obama i Dixville Notch, den første byen i New Hampshire. Etterhvert som fler og fler stater falt inn Obama-folden, begynte tendensen å melde seg klart. Til slutt ble den tippet av Viriginia. Og Obama kunne holde tidenes valgtale, og erklærte, til gledeshylene og applausen fra salen i Chicago:
"Det finnes ikke et rødt og et blått Amerika. Det finnes bare ett United States of Amerika."
Men helt sant var det vel ikke. I Parkers Prairie er man fortsatt i det "rød Amerika". Republikanerne står like sterk. Og selv om Obama har vunnet landet, så vant McCain byen. Med 55% denne gangen.
Den som vant aller mest i Parkers Prairie, var nok våpenselgerne Bernie og Tom. Selv stemte de McCain, men fakta er at ingenting har vært så god reklame for å få kundene til å kjøpe våpen som president Obama .
FAKTA OM PRESIDENTVALGET
Det amerikanske presidentvalget i 2008 var 4. november. Samtidig var det i flere delstater valg på senatorer, kongressmenn, delstatskongressmenn og lokale dommere og utvalg.
Presidentvalget i USA avgjøres i delstatene fordi valget foregår "indirekte" gjennom 538 valgmenn. Den kandidaten som får flertall i en stat, for samtlige valgmenn fra den staten. Tyngdemessig er det derfor viktig å vinne befolkningsrike stater som Florida, California, Texas og New York.
Et knippe "battle states" avgjør
De "viktige" delstatene ofte er ofte forutsigbare i fargen. California og det meste av Øst-kysten stemmer nesten alltid demokratisk, - de er blå stater -, mens Texas og Missisipi og sydstatene stemmer nesten alltid republikansk; - røde stater. Balansen mellom røde og blå stater er som regel relativt lik i tunge stater. Derfor kommer spenningen i de "lilla" statene, de som kan tippe begge veier. I år var bl.a. Ohio, Minnesota, Colorado, Florida, Indiana, Missouri, Viriginia og Pennsylvania "lilla".
Fra Wasabladet, Finland. 1 av en serie på 5 dagsartikler.
Fra Vårt Land. 1 av en serie på 4 dagsartikler (samt to helgefeatures). For fler eksempler og for å se PDF-ene, se www.parkersprairie.no
