Article List
Photos
CV
About me
Contact
Site language:
Henrik Pryser Libell
Journalistic STORYTELLING and reporting
on a freelance, travelling basis
Henrik Pryser Libell  
Age: 31

Background:
Freelance reporter since 2000

MA Political science, University of Oslo

MA History (ongoing) Copenhagen University

BA in European Journalism, Danish and Oslo School of Journalism


Additional education:
United Nations HQ Internship (New York)

Business and Innovation, Fudan University (Shanghai)

Russian History and Politics, European University of St Petersburg


Languages:
Norwegian, English, Spanish, German


Some previous places of publication:
Aftenposten, Politiken, Jyllandsposten, Dagbladet, Dagsavisen, Økonomisk Rapport, Juristkontakt, KK, Vi Menn, Norwegian Ministry of Foreign Affairs, Le Monde Diplomatique


'08: USA, Abkhazia, Israel, Egypt, Jordan, Westbank, France, China
'07: Spain, Romania, Bosnia, USA
'06: Georgia, Svalbard
'05: Russia, Lithuania, Latvia, Monaco
'04: New York, China, North Korea, Kazakhstan
'03: Ukraine,Croatia
'02: Cuba, Hungary, Holland
Mikrostatene Verdens minste stater

VERDENS MINSTE LAND

Seborga, Ladonia, Kugel Mugel, Redondia, Trumania, West-Antarctica og Sealand  er landene som er små at du aldri har hørt om dem.
 
av Henrik Pryser Libell

Du finner dem ikke i FN, og du finner dem knapt på verdenskartet heller. Noen av "tullelandene" er ikke større enn bakgården til kongen som stiftet dem. Mikrostatene, "Micro Nations" er en broket forsamling stater. De har fra én til maks noen tusen innbyggere, og nesten alltid selvutnevnte herskere. Og først og fremst kjenner du dem på dette:  ingen andre stater anerkjenner dem.




Fyrstedømmet Hutt River

"Staten" Fyrstdømmet Hutt River Province utenfor Perth i Australia er en typisk mikrostat. Den har eget postvesen, flagg og andre symboler. Bonden på gården, Leonard Caseley er kong Leonard 1. Han krevde gården uavhengig fra Australisa i 1971 i protest mot den australske regjeringens daværende hvete-politikk. Han erklærte krig mot nabostaten, men sluttet senere ensidig fred, og idag er Hutt River et lovende turistland, med campingplass for  backpackere, salg av mat og drikke, frimerker og souvenirer fra "the second biggest state on the Australian continent".
Lignende eksempler er Sealand, en oljeplattform utenfor Storbritannias kyst, Kugel Mugel et merkelig kuleformet hus i Wien eller Coleman Empire, en whitetrash-campingvogn på tur rundt omkring i England.

Stat per definisjon
Er Hutt River en stat, spør Lonely Planet Micro Nation og  svaret kan faktisk være ja. Kriteriene til Montevideo-konvensjonen om "staters rett og plikt" fra 1933 er ikke flere enn fire stykker: definert territorium, egne innbyggere, en regjering og relasjoner med egne stater. 1-0 til Hutt River: Hutt River har en tomtegrense, Caseleyfamilien reiser ingen steds og fyrsten snakker med hvem det skal være.
Imidlertid sverger verdens legitime stater til den konsultative definisjonen av en stat: at staten må være akseptert av størstedelen av det globale samfunn.
Derfor fikk den britiske komikeren som stiftet staten "Lovely" i sin leilighet i forstaden Bow utenfor London, ikke opptak i FN, selv om han søkte på formelt brevpapir og annonserte opprettelsen på britisk TV.



Tulleland Ladonia
Ladonia er det av  "tullelandene" som ligger nærmest Norge.  Det ble stiftet for ti år siden ved kysten av Helsinborg, i en bitteliten vik,  for å forsvare et par kunstverk i tømmer, drivved og betong som kunstneren Lars Vilks bygget på 80-tallet. Fordi kunsten hans ligger i naturvernområde, har myndighetene krevd alt revet. "Ladonias eksistens" har derfor gått helt til svensk Høyesterett.
Selvstendigheten er bare ett av flere smarte stunts Vilks har dratt for å bevare kunstverkene. De er også blitt solgt til utenlandske kunstnere, donert til Moderne Museet og den største betongskulpturen er solgt til et forlag og utgitt som bok, - i ett eksemplar. Dermed faller den under åndsverksloven. Alle kunstverkene er byer i landet Ladonia.

Nomadeinnbyggere
Til tross for den lille størrelsen er det allerede 12 000 ladonere. Da er uten at man regner med de ca 4000 pakistanerne som søkte statsborgerkskap på  fullt alvor i 1996. Alle Ladonias statsborgere er nomader, ingen bor i Ladonia. Presidenten bor i Sverige, Kabinettet møtes på internett og kongefamilien lever i eksil, muligens i Norge. Herfra sender de inn et bilde av seg selv, teatermalt i ansiktene, en gang i året.
Resten av landets politiske liv utspiller seg virtuelt, og forrige uke erklærte Ladonia Herald landet serg som en beskytter av Taiwan, og publiserte tegningene av "en tunnel til Kina" for invasjon.
En ny vulkansk øy som nylig dukket opp i Stillehavet ble straks erklært ladonsk og det samme med den nyskapte vulkanske øya Ultima Thule, som dukket opp nord for Grønland. 


Kicki Hankell, president i landet Ladonia. (foto: Henrik Pryser Libell)

Kriger med maur
Ladonia har allerede erklært krig med Sverige, USA og San Marino.  På tull. Men Ladonias president Kicki Hankell er mot alle krigene.
– Det er haukene i kabinettet  som holder på med krigserklæringer i hytt og vær, sier Hankell, som understreker at Ladonia er grunnlovsforpliktet på ikke-voldelige kriger. Krigen mot Sverige ble for eksempel utkjempet med røde maur.
Selv visste hun ikke at hun var president før hun leste om det i sin egen lokalavis. Kabinnettet hadde innstilt henne. Hennes selvvalgte post var jobben som Skytsengelminister.

Kreativ skatt
– Ladonia er en urgammel stat, som eksisterte før tiden, sier Hankell, som er grafisk designer i sitt svenske dagligliv. Nå gjenreises fortidens gullalderrike med kreativitet.  Skatt i Ladonia betales nemlig i form av kreativitet. Med nok kreativitet kan man bli både adelig eller minister.
– De som er tilstrekkelige gale for jobben innvilges ministerporster hos Vilks & Co.  I sin regjering har president Hankell blant annet  med seg (gjengitt på engelsk): Minister of Unnumbered Things, Silecene, Gravity,  Kazakhstan Affairs,  Digression,  the Dark Side, Rock-Paper-Scissor Game,  Art and Jump, Impossible Travels,  Future Science, Vampire Affairs og  Minister of Things Under Rocks (Understonology). Den mest prominente norske ministeren er The Minister of Madness.

Oppkomlingstater
Mange av disse noe aparte mikrostatene har eksistert i årevis. Sealand ble etablert på 60-tallet på en nedlagt plattform som en base for piratradio rett utenfor Stor-Britannias kyst. Christiania, hippie-fristaten i København ble etablert som "annerledesland" på 70-tallet.
Sealand har avfyrt skudd mot den britiske kystvakten og operert internett-spill som ikke er tillatt i andre stater. Christiania har til i år hatt egne "særlover", som blant inkluderte tolerering av hasjsalg, samt unntak fra dansk bygningslov.
Andre mikrostater, som Coleman Empire, Ladonia, State of Sabotage, Lovely og North Dumpling Islands er relativt nye.


Pakketurer med Kilroy
 Lonely Planet har blåst liv i dem alle ved å gi ut det som antakelig er verdens første reisegudie til mikrostater. Kilroy Danmark har fulgt opp boklanseringen med å  tilby “pakketurer til flere mikrostater, blant annet "the Coleman Empire" i London og  "Kugel Mugel" i Østerrike.
 – Det var mest bare et innfall, forteller Kilroy, vi har et tett samarbeid med Lonely Planet og når de kom med denne boken, tenkte vi "hvorfor ikke", sier Lasse Grunstrup i Kilroy Danmark.
Direkte kontakt med mikro-kongedømmene for reise-opplegg finnes imidlertid ikke: 
– Det er nok mest gimmick, ja. Det er jo vanlige Wien, London og Perth-billetter vi selger, sier han.

Tempelriddere
De fleste mikrostatene har da  heller ikke noe opplegg for turisme. Unntaket er  "Fyrstedømmet" Seborga i Italia, den eneste Lonley Planet omtaler som en "ekte mikrostat", med faktiske historiske og juridiske krav. Den lille fjellandsbyen i Nord-Italia "erklærte" sin selvstendighet fra Italia i 1963. De kaller seg en "klosterstat", og har gjen-innført et middelaldersk abbed-styre.
Det historiske Seborga eksisterte mellom 1300 og 1629 som en  tempelridder-stat, opprettet av franske grever og paven i Roma. Byen ligger på en liten fjelltopp en time øst for Monaco med en storslagenutsikt til hele den italienske grønne  blomsterrivieraen. En gammel, trang vei snirkler seg rundt det høye berget og ved inngangen står skiltet "Velkommen til Seborga", dekket med blå og hvite flagg. Fra hvert hus i sentrum henger Seborga-flagget med våpenskjoldet til tempelridderordenen "Guds fattigmilits".

Turisme-magnet
Før levde byen av å dyrke roser og mimosa-blomster. Nå lever den av turister. De har  bygget en snuplass for turistbussene utenfor restauraten "Fyrsten", som "utenriksministeren" eier. "Handelsministeren" bestyrer butikken. Der selger hun ridder-souvenirer og pass, frimerker og lugini-mynter.
Fyrsten selv, Giorgio 1 er blomsterbaron og lever av mimosa. Vi treffer ham i  fyrsteborgen en tidlig morgen, kort før han abdiserte i år, på grunn av uenigheter med den andre fyrsten i byen; ordføreren.
Da hadde hadde Girorgio 1, alias Gioergio Carbone,  vært leder av "Ridderrådet" i over førti år..Han lukter sambuca og parfyme når han kommer, i full "tempelridderorden"-uniform med svært blått bånd over den mørke dressen.  Veggene er dekket med malteserkors, andreaskors og flagg fra ulike tempelridderordener, Rotary- og Lionsklubber. Hans Majestet insisterer på at Seborgas selvstendighet ikke er en  turistgimmick.

Sid Umbra Sedi
– Turistene må gjerne komme, men dette handler om frihet og folkerett. Seborga ble ulovlig solgt til Sardinia i 1629, viser han og blar opp dokumenter han fant i Vatikanet på 60-tallet, inkludert den mursteinsstore boken som er Seborgas "grunnlov".
Men kun Vatikanet har noen gang sendt det nye Seborga korrespondanse. Derfor er fyrst Giorgio for paven, men mot både Italia og EU, FN, kapitalisme, kommunisme og euroen og til og med byens ordfører. Det eneste han liker er at Norge sa nei til EU. Og å sitte i skyggen. Det er nemlig byens urgamle motto,  "Sid umbra sedi"


Sid Umbra Sedi - Sitte i Skyggen. "Fyrstedømmet" Seborga, Italia. (foto: Henrik Pryser Libell )




FAKTABOKS

Verdens mikrostater:

Eldste: Seborga, med røtter til 1300-tallet.
Minste: the Coleman Empire, en campingvogn i England.
Mest folkerike: Dominion of British West Florida. Flere millioner i det sørlige USA.
Største: Westarctica. Krever 1/4 av Antarktis. Siden stater ikke kan gjør krav, hevder kongen av Wesarctica at individer kan.
Galeste: Whangamomona, New Zealand.  Med en geit til president. Stiftet for å unngå sammenslåing med nabobyens rugbylag, og for å ha en stor ølfest hvert år på "nasjonaldagen".
Mest morsomme: Lovely, stiftet av komikeren Danny Wallace.
Mest liberale: Christiania (som hadde fri hasj) eller Freedonia, ultraliberalistisk, libertinsk null-skattparadis.
Flere i serien: Kongedømmet Molossia, Freedom, Kongedømmet Elleore, Ahkzivland, Romkerhall, Det ibrosiske proktektorat, og landene Talossa, Kemetia, Trumania, Redonda, Atlantium og baroniet Caux.

(kilde: MicroNations. The Lonely Planet Guide to Home-Made Nations, 2006)

foto: Henrik Pryser Libell (Seborga, Christiania, Ladonias president)
lånebilder Lonely Planet (Molossia- uniformsbildet og lanseringen av landet "Lovely")

Artikkelen har vært bragt i Jyllandposten og Aftenposten, både på  nett og papir