KINA VIL BYTTE KULL MED SOL OG VIND
Alt er ikke svart som kull i Kinas miljøpolitikk. En massiv satsning på og vekst i sol- og vindkraft kan føre til at Kina snart lager billige møller og solcellpaneler for den tredje verden. Om hundre år kan verdens største Co2-forursener ha alt kull erstattet med solkraft.
av: Henrik Pryser Libell. Foto: Thomas Haugersveen.
Kull står for to tredeler av Kinas energiforbruk. Myten sier at landet visstnok bygger et kullkraftverk i uka. Det er imidlertid ikke dokumentert. Det som derimot er helt sikkert er at HuiTeng-fabrikken i Baoding utenfor Beijing, bygger tyve vindmølleturbiner i uka. Fra samme sted selger solcellefabrikken YingLi i solcellepaneler for over åtte milliarder kroner i året.
For Baoding, håper kineserne skal bli Kinas "Silcon Valley" for alternativ energi. Byen ligger tre timer i bil fra Beijing og domineres av et 14 kvadratkilometer stort industrielt felt der over hundreogfemti små og store bedrifter produserer og utforsker teknologi innen energisparing og solkraft, og vindkraft.
Vindmøllefabrikk
I verkstedhallen på China Guodian står to arbeidere over en åpen gassflamme, mens en lyd av hamring mot metall går tapt under det høye hall-taket. Her setter skiftets arbeidere sammen vindkrafturbiner som skal settes pp i Gobi-ørkenen. Ifjor produserte de tre tusen vindmølleblader. I 2009 er planen minst fire tusen. På utsiden av produksjonshallen ligger vel hundre ferdige vindmølle-blader fra Kinas største vindkraft-produsent, HuiTeng på rekker og rad. En lastebil frakter vekk et vindmølleblad mens vi ser på. Også de fleste av disse skal settes opp et sted i Gobiørkenen for å lage strøm av den kraftige, sandtørre vinden blåser over steppene.
Flaggskip
Baoding er er ment som et flaggskip for Beijing-regjeringens satsning på forurensingsfri kraft. I forrige femårsplan - som startet i 2006 - vedtok Komunistpartietet at innen 2015 skal 15% av all energien i Kina være fornbybar. Dette innebærer en hel dobling av dagens andel på 7%, - og en firedobling i ren mengde, fordi planen i samme tidsrom er å fordoble Kinas energibruk. For å nå sitt ambisiøse mål pøser Kina inn et beløp tilsvarende tusen miliarder kroner hvert år i miljøteknologi-sektoren. Baodings "Power Vally" er dessuten erklært som nasjonal "utviklingssone", - med fordeler som skattelette og statlige støtteprogrammer.
Kraftiig vekst
Yuan Jinghua, visedirektør for "komitéen for Baodings Utviklingssone, sier innsatsningen virker. Firmaene i Baoding doblet ifjor verdien av fornybar energi-produktene i 2008.
– I 2008 produserte 243 milliarder kinesiske yuan (ca. tilsvarende norske kroner, red.) og vi regner med videre vekst i 2009 og 2010, sier Yuan.
Vindkraftmarkedet i Kina har vokst med 50% i året de siste ti årene, og vil bli verdens største vindkraftmarked i 2010.
Solkraftlagt elektrisitet ennå ikke kan kobles på det elektriske nettet i Kina, slik vindkraft kan. Dessuten er det ikke konkuransedyktig i pris innelands i Kina, ennå. Per idag er er solkraft altfor dyrt som innelands elektristitet i Kina. Solkraft koster hele 2, 7 kinesiske yuan per kWh, mot vindkraft, som koster 0,7 rmb og "vanlig" kullkraft som koster 0,3.
– Men om 50 år kan solkraft kan skaffe 15% av Kinas daværende forbruk og om 100 år 80%, sier Yuan.
Sol-celle-Kina
Til dette soldrevne Kina er det altså ennå en lang vei, men i Shanghai har den lokale IKEA-butikken begynt, - og kommet langt allerede.
– Soloppvarming på taket varmer opp 40 tonn vann om dagen, og solcellepanlene lager 196 000 kWh i året, forklarer markedssjef i IKEA Shanghai, Jonathan Weng og viser frem panelen.
IKEA tilhører en trend i Shanghai. Som en av verdens raskest voksende byer med sitt snitt på vel hundre nye skyskrapere i året har den lokale regjeringen satt energisparing i bygg og en "forgrønning" av byggebransjen høyt på dagsorden. Det erklærte mål er å gjøre Shanghai til en av Asias og verdens første "lav-karbon-samfunn".
Bedre enn ryktet
Mange tegn tyder på at Kina er bedre enn sitt eget dårlige miljørykte.
- Kina har ofte vært framstilt som "slem gutt" i miljø- og klimasammenheng, men Kina har gjort en del tiltak uten å få aksept, sier seniorforsker Gørild Heggelund. Heggelund forsker blant annet på Kinas energi-politikk, og har merket seg at denne nå er hevet opp på det aller høyeste politiske nivå.
I 2006 ble en ny lov om fornybar energi vedtatt, som styrket rammebetingelsene for denne energitypen og miljødirektoratet ble i 2008 forfremmet tl departement.
– Det er ingen tvil om at regjeringen er oppttatt av miljø-og klima, men spørsmålet er om den har evne og finanser til å implementere sin energipolitikk.
Ros for ris
I det siste har Kina imidelrtid begynt å få litt ros for sin innsats. Kina har inntatt en litt mer velvillig innstilling til klimasamarbeid og FN har kommet med positive uttalelser om resultater oppnådd i prosjekter for å redusere utslippene og miljøråd Nina Rør ved den norske ambassaden i Beijing sier til Dagsavisen at Kina har gjort store fremskritt de to siste år, selv om utfordringene er enorme.
Kina selv fremhever dessuten ettbarnspolitikken deres som et av Kinas viktigste bidrag til verdens miljøsituasjon.
Kan tjene på miljø
Elkems spesialrådgiver i Kina, Tom Preststulen sitter i CICCED, spesialistgruppen som konsulterer regjeringen i Beijing på miljøspørsmål. Han har tro på Kinas nye forsøk på "forgrønning" av økonomien, "det store grønne spranget fremover" på 50-tallet. CICCED har anbefalt å likestille bærekraftig utvikling med økonomisk vekst.
– Myndighetene anslår selv at utgiftene til å bøte på miljøskader "spiser opp" 3-6 prosent av BNP, og forurensingen koster bådei form av klima forverring, sur nedbør, forurenset land og forgifted elever og vannreserver, tapte inntekter og konkrete utgifter både til helse, sier Preststulen.
Fornybar energi er et av regjeringens viktigste svar på utfordringen.
Krutt, papir og vindkraft
– Med et doblet energiforbruket i 2020 vil selv den planlagte storutbyggingen av atomkraft bare gi 6% av forbruket, sier han. Det er ikke nok, og derfor satser kineserne på sol og vin, sier Preststulen.
Han ser like mye økonomi og nasjonal energiforsyning som økologi i motivet bak Kinas satsning på fornybar energi og miljøteknologi. Og han tror det vil lykkes.
– Kina har gode forutsetninger for en satsningen på miljøteknologi; mange hardtarbeidende, lavt kostnadnivå og mange smarte mennesker. De oppfant boktrykkerkunsten, papiret og kruttet. Nå vet at kullet tar slutt og at forurensingen dem dyrt. Det setter fart på tingene, sier han.
Han tror også mange u-land etterhvert kan kommer til å kopiere Kinas modell eller importere kinesisk teknologi innen sol, vind og vann, når den blir produsert billig nok
