VERDENS ELDSTE KIRKE LIKEVEL IKKE DØENDE
Et århundre under sovjetisk ateisme var ved å utrydde verdens eldste kirke, men nå våkner den igjen. Ifølge legenden er misjonæren Gregor Lysbringeren grunnen til at Armenia ble verdens første kristne land, men teologene mener det skyldes Ararat og Noahs ark.
Jerevan, Armenia.
Den første fortellingen om kristningen av Armenia er skrevet i gullskrift, festet med hvitløkssaft. I "Armenias historie" fra 400-tallet kan en lese historien om misjonæren "Gregor Lysbringeren", som satt 13 år i et fangehull, sendt dit av kongen som straff for å ha misjonert blant armenerne. Man da kongen ble syk på sinnet, sende hans søster bud på misjonæren.
Gregor helbredet kongen, Tiridates III, som så sporenstreks lot seg døpe til Kristus og erklærte Armenia et kristent kongedømme. Dette var i år 301, ifølge noen kilder 289, og altså minst ti år før kristendommen ble lovlig i Romerriket, og et kvart århundre før kristendommen ble en romersk statsreligion. Armenia ble dermed verdens første kristne land.
Gregors fangehull
Hvorfor kom armenerne først til kristendommen?
Nora Gaspariam har vært historie-guide i Armenia siden 1970 og har ofte måtte besvare spørsmålet. Hun, og alle guider vi spør, forteller historien om Gregor og kong Tiridates III som svar på hvorfor Armenia ble først.
– Gregor skal ha sittet klosteret Khor Virap, forteller Gaspariam, som tar med mange turister dit, - og til "kirkebyen" Etsjmiadzin, den armenske kirkens sentrum siden 1441.
I kirkebyen ligger landet teologiske fakultet og dessuten landets hovedkirke, Etsjmiadzin-katedralen.Her gir presten Ktrij Devejian, talsmann for Etsjmiadzin-katolikusen, oss en dypere forklaring enn hva guidene kan.
– Svaret henger sammen med plassen vi står på nå, sier han og peker på Etsjmiadzin-katedralen.
Ifølge legenden er det Gregor skal ha sett ut stedet for å bygge en kirke og det samme sted hvor Noah skal ha gjort et offerbål for Herren da han steg ut av arken på fjellet Ararat.
Ararat ligger idag ikke i Armenia, men i Tyrkia, men armenerne regner det fortsatt som armensk land og fjellet kan sees både fra Jerevan og Khor Virap.
Guds pakt med Noah
– Med Noah, arken og Ararat gav Gud menneskeheten en ny sjanse, sier Devejian til Vårt Land.
– Gud lot Noah strande akkurat her, ved fjellet Ararat. På samme måte lot Gud, gjennom Gregor, det samme skje etter pakten han gav verden gjennom Jesu Krist, sier Deveijan, - Derfor lot Gud Armenia bli verdens første kristne land.
Devejian tar oss med inn i det aller helligste av Etsjmiadzin-katedralen, - i det lille museet bak alteret, som er stengt for publikum. Her er flere av den armenske kirkens største skatter oppbevart, men størst av dem alle er den lille spydspissen, som ifølge armenerne er spissen på "Skjebnens spyd" - spydet som en romersk soldat skal ha stukket i Jesu kropp på korset.
Soldaten ble omvendt i det Jesu blod traff ham i ansiktet, og hans videre skjebne er ukjent.
– Men spydet skal ha kommet til Armenia, med disipelen Bartolomeus, forklarer Deveijan. Derav følger også navnet den armenske apostolistiske kirke.
Jesu ene natur
Den armenske apostolistiske kirke er beslektet med den gresk-ortodokse. Armenerne var svært aktive i oldtidens kirke, siden de var med fra starten. Imidlertid splittet de med resten av den ortodokse kirke i ved konsilet i Khalkedon i 451. Da vedtok den øvrige kirken at Kristus har to naturer, den guddommelige og den menneskelige, men den armenske holdt på monofytisme: troen på den inkarnerte Kristus finnes bare én natur; - den gudommelige.
Armenerne skilte seg derfor tidlig ut fra de "store" kirkesamfunnene. Kombinert med deres tidlige "start", førte til at den armenske kirke har en hel egen av de fire bydelene i Jerusalems gamleby er delt inn i , - mens jødene, muslimene og resten av kirkene har hver sin av de tre andre. Det var også en slags "premiering" til armenerne, som en oppfattet hadde ofret så mye for sin tro, utsatt som de var for press og fiender, særlig for persiske forfølgelser på 400-tallet, og siden utsatt for muslimske forsøk på invasjoner av det lille landet.
Mellom romere og persere
Men Armenias posisjon mellom store sivilisasjoner og konkurrerende religioner, årsaken til Armenias martyriske lidelse, kan også være en av de historiske forklaringene på den tidliger kristingen.
At Armenia var slitt mellom den hedenske stormakten Romerriket og det zoroastriske Perserriket kan ha fått kristendommen til å fremstå som en samlende "tredje middelvei" for de armenske kongene.
– Kristendommen betyr alt for armenerne. Vi ville ikke vært her idag uten vår identitet som kristne, sier
Devejian.
– Av de folk som var i oldtidens verden samtidig med oss, som skyterne og partheans og assyrerne, er det bare armenerne som ennå er et folk, og det er fordi vi har skilt oss fra våre omgivelser ved vår tro. Armenia ligger på verdens eldste kjente kart, "Imago Mundi", fra Babylon år 600 f Kr. Der er Babylon, Armenia og Assyria, sier han.
Alle andre er utryddet
– Armenia er omgitt av land som er fiendtlige eller i beste fall, nøytrale til oss. Perserne, tyrkerne, azeriene. Det som holder oss sammen er vår kirke. Vår kirke er liten, vår fleksibilitet er stor, men vår tro er sterk, sier han.
Selv er han resultatet av eksilet. Han er vokst opp som amerikanere i California, men emigrerte "hjem" til Armenia for å være med på den spirituelle gjenoppvåkingen etter kommunismens sammenbrudd.
– Men av alle farer vårt folk har vært utsatt for, var de verste massakrene under det ottomanske riket og for kirken kommunismen. Kommunismen klarte nesten mot kirken i Armenia på sine 70 år det som ingen fiender av den armenske kirke klarte på de foregående 1700 år, sukker Devejian.
– De klarte det fordi de sendte munker og prester i eksil, drepte noen og utviste andre, forbød gudstjenester og stengte kirkene. Mange steder ble de revet eller tatt i bruk som fjøs, lager og andre formål, for å utviske religionen, sier han.
400 prester forsvant på 20 år. I 1911 var det 245 kirker i Jerevan på 250 000 innbyggere, idag er det ti kirker på 1, 2 millioner.
Faksimile fra Vårt Land.
Lever av velgjørere
– Det er svært trangt for kirken i Armenia idag. Vi har ingen statsstøtte, ikke en gang skattefrihet, vi har hatt få ressurser, få folk, få bygninger. 85% av støtten kommer fra velgjørere, og 9 av 10 velgjørere er såkalt diaspora-armenere, armenere som bor i utlandet, først og fremst i USA, India, Israel og Frankrike, sier Deveijan.
Resten av budsjettet henter de inn på salg av souvenirer og lignende. Det er ingen tradisjone for kollekt, og folk i Armenia er fattige, etter 70 år kommunisme, 10 år krig med Azerbaijan og uten noen naturlige eksportprodukter å bli rike på. Mye av armensk økonomi har klart seg på støtte fra eksil-armenere i utlandet - en støtte som i stor grad tørker opp under presset av finanskrisen.
Gjenoppstått
I 2001 feiret Armenia 1700-årsjubileum for kristendommen i landet. Katolikos Karekin II snakket om gjennoppbygningen av kirken og kirkelivet etter Sovjet-tiden i talen ved kirkevigslingen:
– Ånden fra oppstandelsesdagen virker igjen i Armenia. Kirker som var undertrykt, reiser seg, og nye kirker blir bygd. Herrens ånd har steget ned til armenerne, som virkelig ønsker å leve i frihet og fred, sa han.
Men åndsfriheten til tross, åtte år senere vedgår Devejian at han er litt oppgitt over tros-tilstanden i Armenia, til tross for at kirken nå kan operere fritt.
– Vårt folk er kristent ennå, men det er blitt en identitet. De er kristne bare i navnet, ikke i troen. De lever ikke ut sin kristne tro i hverdagen, sukker han.
Det håper han den på gående gjenoppvåkningen av den armenske kirke langsomt skal rette på.
Fakta om den armenske kirke
Den armenske apostoliske kirke var verdens første nasjonalkirke. Medlemmer i Midtøsten, Europa, Nord- og Sør-Amerika. Beslektet med gresk-ortodoks kirke, men monofytister.
Overhode: katholikater, det ene siden 1441 i Etsjmiadzin, Armenia, det andre fra 1921 i Antilyas, Libanon, samt to patriarkater (i Konstantinopel og Jerusalem).
Armenske kirker er som regel spartansk innredet. Gudstjenestene følger oldkirkelig liturgi.
Armenia ble ble kristnet i 301 e. Kr under kong Tiridates III.
Armenerne motstod siden også de muslimske invasjonene fra 600-tallet og fremover. Under korstogene på 1100-tallet ble Armenia en slags "ikke-bysantinsk" havn for romersk-katolske korsfarere. Ved flere anledninger har kirken søkt forbindelse med andre kirkesamfunn, og i slutten av middelalderen trådte en del av den i union med Roma.
