DET VODKABUDDHISTISKE FYRSTEDØMMET
Kalmykia er Europas eneste buddhistiske republikk. Men det ligger langt fra Nirvana og nære Tjestjenia. Her på de russiske steppene, regjerer en rå diktator, valgt på løfter om mobiltelefon til alle, som bruker landets trange budsjett på Lenin, luksusbiler, Buddha, Maradona og sjakk.
Tekst: Henrik Pryser Libell og Simon Kruse.
Artikkelen stod på trykk i Ny Tid, februar 2006.
Elista, Russland. Et søtt teppe av røyk fra hundrevis av røkelsespinner fyller tempelet fra de røde gulvteppene til det grønne kassettetaket dekket med tibetanske skrifttegn. Tre purpurkledde munker sitter med bøyd nakke under den enorme, gylne Buddha-statuen. Under statuen står et portrett av Dalai Lama, dekket med blomster.
Munkenes barberte hoder vogger frem og tilbake mens de resiterer en toneløs bønn, og hendene dreies rytmisk på den lille bønnetrommen.
Et lite stykke Tibet
Det er lørdag morgen litt over åtte i et lite tibetansk tempel på de russiske steppene. Vi befinner oss i landet Kalmykia, en buddhistisk republikk i den russiske føderasjon, og den eneste buddhistiske republikk i hele Europa. Det for Vesten nesten ukjente landet ligger langt nord i Kaukasus, på den europeiske siden av Uralfjellene og Volga, med grenser i syd mot Tsjetsjenia og kyst i øst mot det Kaspiske hav.
Det er 18 år siden Sovjetunionen falt og dette tempelet igjen kunne åpne. Etter å ha vært stengt siden Stalin.
Den buddhistiske arven til kalmykkene ble forsøkt knust under den fellesovjetiske sosialistiske kulturen. Stalin var den av sovjetlederne som gikk aller lengst i forsøket på å underminere kalmykkene da han deporterte, som et samlet folk, samtlige kalmykker til Sibir og jevnet deres templer med jorden. Kalmykkene led i leirene i Sibir i 14 år, og da de kom tilbake hadde de mistet sine munker, mye av sitt språk, mange av sine myter, fortellinger og andre tradisjonsbærere.
Gjenoppstanden Buddha
Men nå har Buddha blitt gjenfødt i hovedstaden Elista. Buddhismens gjenoppstandelse i Kalmykia er merkbar bare på en liten rusletur i Elistas sentrum. Langs Lenin-boulevarden ligger, foruten den gamle statuen av Lenin selv, pagoder, buddha-altre, tibetanske lykkehjul, blå og gule flagg med lotus på og skulpturer av små, mongolske vismenn som teller en bønnekrans.
Kalmykia, kort sagt, oppleves for den tilreisende som et lite stykke Tibet eller Mongolia som har blitt igjen på de russiske steppene etter Djengis Khans herjinger. Her er mongolene blitt russifisert og ofrer vodka til sin Buddha. Hver gang en vodkaflaske åpnes, kaster kalmykkene den første slurken i taket.
Mobil til alle gjetere
Fra talløse plakater smiler Dalai Lama ned, eller han omfavner broderlig den russisk-ortodokse patriarken i Kaukasus. På overflaten er buddhismen så tilstedeværende at det virker nesten mistenkelig for en utenforstående. Og når man letter litt på sløret fra overflaten bekreftes mistanken. Buddhismen tjener nemlig flere formål enn bare det åndelige her i Kalmykia; den skaper turisme og legitimitet for styret.
I desember åpnet Elista det som nå er Europas største buddhistiske tempel. Det er oppkalt etter kalmykkenes noe mystiske hedenske nomadegud "Belyj starets", den hvite gamle mannen, og myndighetene håper turistene vil strømme til fra Vest-Europa, USA, Japan og Kina.
Dessuten spiller presidenten på at det var han som "ga buddhismen" tilbake til folket.
Dyp fattigdom, høy Buddha
Noe særlig annet har ikke Kirsan å vise til etter 16 års vanstyre. For hverdagen for kalmykker flest er langt fra det buddhistiske paradis, nirvana. Kalmykia er blant Russlands aller fattigste og underutviklede regioner, og politisk sett et av de mest undertrykte og ufri. De seneste år har folk emigrert i titusenvis for å slippe vekk fra fattigdommen. Arbeidsløsheten er høy, og entusiasmen for fremtiden liten.
- Ingen kan leve et ordentlig liv her ute. Så snart folk får råd, flytter de så langt vekk de bare kan komme, sier Fjodor (64). Han er pensjonist i landsbyen Lóla, en times kjøretur fra det prangende Elista sentrum.
Landskapet på de kalde og forblåste steppene i Kalmykia vitner om et samfunn i ruin: Fraflyttede hus, lastebilvrak som står og ruster i gress som har vokst seg for høyt.
Murvegg
Av det som var fritidsklubben står bare murveggen tilbake: tak, dørene, vinduer og inventaret er vekk. Den gamle mannen med det furete ansiktet og den hese stemmen måtte i fjor ta farvel med sin sønn som dro til Moskva for å finne arbeid. Selv har han ikke hatt arbeid siden kollektivfarmen ble nedlagt på midten av 90-tallet.
Hundre dollar til alle velgere
Det var denne fattigdommen i kommunismens kjølevann som brakte den unge Kirsan Iljumzjinov, sjakkpresidenten, til makten. Han var i 1993 en driftig forretningsmann med gode kontakter overalt. Som valgløfte skulle han skaffe alle kalmykkene 100 dollar hvis de stemte på ham, og dessuten egen mobiltelefon til alle gjetere.
Steppegjeterne som vokter hesteflokkene venter fortsatt på sin mobil. Kirsan derimot er blitt landets rikeste mann. Han eier 56 luksusbiler og bruker sitt lands sparsommelige budsjett til sine egne hobbyer og spektakulære investeringer.
På folkemunne kalles han "Hans Kirsan Andersen" fordi han forteller for mange eventyr. Særlig dem om de mange gangene han blir kidnappet av marsboere og reiser med UFO-er omkring i verdensrommet, men alltid blir satt av i god tid før viktige møter i regjeringen.
Sjakk i alle barneskoler
Det største av sløseriene til "sjakkonge" er sjakkbyen han bygget. Tilsvarende tre fjerdedeler av ett årsbudsjett ble brukt på en ny bydel som skulle brukes for sjakk-VM i 1998. Etter mesterskapet i 1998 har bydelen vært folketom og død. Kirsan, i tillegg til å være kalmykkenes president, er også er president i Verdens Sjakkforbund, og han har personlig innført sjakk som obligatorisk fag i alle barneskoler.
Hans andre lidenskap er fotball, og for ti år siden tilbød han Diego Maradona fem millioner kroner for å spille én enkelt kamp for presidentens private fotballklubb, som ligger i russisk annendivisjon. Men Maradona var på narkoavvenning på Cuba, og måtte bryte kontrakten.
I høst tilbød han Putin 5 millioner dollar for å få liket av Lenin flyttet fra sitt mausoleum på Den Røde Plass i Moskva til Elista.
Alt sammen er gode investeringer for Kalmykia, mener den kalmykiske industriminister Valeriy Bovaev på sitt romslige kontor der to Kirsan-portretter, én buddha og én Dalai Lama kikker ned på møtebordet.
- Før kjente ingen til Kalmykia og nå er vi kjent over hele verden!
Redaktørmord
Kirsams enste sannsynlige utfordrer i politikken ble drept i 1997. Hun var redaktør for den største opposisjonsavisen, men ble knivstukket til døde. En av Kirsans skolekamerater ble dømt for mordet. I dag lever avisen i eksil. Den trykkes utenfor Kalmykia og distribueres hemmelig i visse boder på noen markeder, og vant Fritt Ord-prisen i 2006. Alle andre aviser er sensurert av regjeringen.
- Opposisjonen er i dag så godt som vekk. Folk er redde for å si noe. Alle som ytrer noe kritisk risikerer å miste jobben. Og hva skal du leve av da? spør Olya, som er lærer i samfunnsfag på byens eneste privatskole. Nesten alle arbeidsplasser i Kalmykia er enten offentlige, eller på et vis avhengig av konsesjoner og tillatelser og gode relasjoner til det offentlige.
Truet til stillhet
Olya snakker av erfaring. Hennes mann og hennes sønn var begge aktive opposisjonelle. Mannen mistet sin jobb, og sønnen har aldri fått noen, etter at han viste frem stemmeurner som var brutt opp til CNN. Det var et av de mange valg Kirsan har fingert for å beholde makten han har hatt siden 1993.
Og opposisjonens store ankepunkt mot Kirsan er ikke bare feilslått politikk, men store underslag av pengene som kommer inn til landet.
- Presidenten og hans menn er gjennomkorrupte. De tar penger fra budsjettene og plasserer i sine egne forretninger, hevder Nurdan Erdichevich fra Kommunistpartiet. Blant annet har Kirsan sin egen vodkaproduksjon, og hans siste nye bransjesatsning er turisme. Samtidig bruker han statens midler på et tempel som skal få turister til Kalmykia.
Sitter trygt på tronen
Opposisjonen hadde håpet Putin selv skulle kvitte dem med den korrupte presidenten. Vanlige regionale valg holdes ikke lenger i Russland. Nå er det Putin selv som utnevner regionale presidenter.
- Jeg trodde jeg skulle bli sinnsyk hvis Putin faktisk gjenutnevnte Kirsan, sier opposisjonsjournalist Valeri Ulyadvorv, i Nova Sovietska.
Men det gjorde Putin, og begrunnet det med stabilitet i regionen. Så nå sitter sjakk-kongen til minst 2009.
- Kanskje det er meg det er noe i veien med, men jeg nekter å gi opp kampen for et fritt Kalmykia, sier Ulyadvorv, som nå bare klarer utgi én avis i måneden, og må stole på at Buddha hjelper til med resten.
Fakta om Kalmykia
Kalmykia er en republikk i den Russiske Føderasjon, mellom elven Volga og det Kaspiske Hav. Av en befolkning på 300.000 er rundt halvparten etniske kalmykker, altså av mongolsk herkomst. Kalmykia er dermed den eneste republikken i Europa der det navnebærende folkeslaget er buddhister. Kalmykkene regner Dalai Lama som sin øverste åndelige leder.
Navnet kalmykk kommer ifølge legenden av ordet for "de som ble igjen". Kalmykkene er et mongolsk folkeslag som nedstammer fra de nomader som på 1600-tallet kom vandrende fra det mongolske høyland til de russiske stepper, etter at Djengis Khan hadde forberedt veien.
Kalmykkene drev med heste- og saueoppdrett og holdt en tid fred med tsaren. Men da tsaren på 1600-tallet tok fra dem mange rettigheter flyttet de fleste av dem østpå og brukte hundre år på nomade-vandringen hjem til Mongolia. De som ble igjen, er dagens russiske kalmykker, og deres språk er i dag mer alminnelig russisk enn kalmykisk. Ikke minst skyldes det en voldsom undertrykking av kalmykisk kultur i det meste av sovjettiden, særlig under Stalin. Under andre verdenskrig, i desember 1943, sørget Stalin for at hele det kalmykiske folk ble deportert, samlet sett, til Sibir. Først 14 år senere, i 1957, fikk de vende tilbake fra fangeleirene. Da var en tredel dem av dem døde, templene var lagt i grus og det skulle ennå gå mange tiår før de igjen kunne dyrke sitt eget språk og sin gamle religion.
Kalmykia er blant Russlands fattigste og mest underutviklede regioner, og styret er autoritært.
